Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Treningsstudioene kjøpte inn masse apparater vi kunne trene med. “Det er tryggere og enklere” sa de. Enkelt skal være sikkert – for senteret. Tryggere? Neppe.

For hva skjer når bestemor bare har trent benpress på treningssenteret, og nå befinner seg i en situasjon der hun skal plukke opp de tunge bæreposene sine uten å sitte på rumpa i et “trygt” apparat? Hun vil merke at hun ikke har trent muskulaturen som stabiliserer bevegelsen. Hun er sterk nok til å løfte opp posene, men hun risikerer å gå på trynet i løftet eller skade ryggen sin.

Plutselig var ikke benpress så veldig trygt lenger – det bare flyttet skadene til utenfor treningssenteret, slik at senteret selv slipper ansvaret. Hadde de nemlig fått bestemor (og resten av familien) til å trene markløft, så måtte de viet tid til å lære henne teknikken. Da kunne hun trent spesifikt i forhold til hverdagen, på en trygg måte.

Jeg sier kast styrkeapparatene ut. Dette er med unntak av noen få funksjonelle som slyngetrening. Resten er bortkastet gulvplass. Fyll opp nyvunnet plass med flere frie vekter, hinderløyper, klatrestativer, turnringer og kettlebells. Da kan vi trene oss sunne, glade og til god helse!

To be continued.

stabiliseringsmuskulatur i god behold

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Økten kalles også 1 minute ladder (=stige), men “1 minute hell” er den mer beskrivende formen – av opplevelsen til de som gir alt…  Det er selvfølgelig helt opp til deg om det blir en behagelig koseøkt i komfortsonen eller en med høy intensitet og resultater. Det er smart å holde litt igjen første gangen, så du ikke får helt avsmak, og så øker du intensiteten neste gang. Jeg er absolutt ingen løper, så klarer jeg å motivere meg for dette, så klarer du det óg!      Det er jo bare 1 min..av gangen

Økten:

1. Oppvarming ( ca 5 min)
2. 1 min drag (så høy intensitet du klarer, men likevel kommer levende ut av de 11 dragene du skal fullføre) – 50 sek pause – 1 min drag  – 40 sek pause osv til 10 sek pause. Da går stigen opp igjen: 1 min drag – 20 sek pause – 1 min drag osv til 50 sek pause – 1 min drag
3. Nedtrapping (ca 5 min)

Lykke til!

Fra aussie regional CF-contest

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- oversettelse av “Greg Glassman om CrossFit på 100 ord”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Diagnose: STØL

Årsak: bodypump, bodyjam, og 3 capoeiraøkter. innenfor 30 timer.

Medisinering: ikke-eksisterende.  (Saumfarte nettet for forskning på området da jeg fant meg i liknende situasjon for et par år siden. Koffein kunnne muligens vise noe effekt, men ingenting sikkert. Jeg drakk 5 kopper kaffe og endte opp som støl og våken. Nada mais.)

Umettet etter den siste treningen kl 22 i går kveld, akrobatiserte jeg videre med ei capoeirista. Det meste gikk da dårligere enn dårligst, og jeg kunne nesten begynne grine der og da av at jeg ikke hadde krefter til å klare noen av triksene, var sliten(!) og visste jeg skulle opp kl 5 om morgenen etter.

Så hvorfor i huleste gjør jeg dette?? Hvilken idiot bruker hvert minste sekund av fritiden på å trene, når det til og med er noe jeg får gjort i jobben, og jeg ender opp med å føle meg som en hang-over bestemor etter en kraftig speed-trip..??

Nettopp, fordi det er dette jeg gjør.

Mennesker er vanedyr på godt og vondt, og dette er en av mine. Det du gjør ofte vil du gjøre mer, og det du ikke gjør mister du behovet for. Støl blir man dog når  muskulaturen utsettes for uvant belastning, så hvis dette er min vane burde vel ikke jeg blitt støl..? Jo, fordi jeg har ingen vaner innenfor treningen! Jeg trener capoeira, jiu-jitsu, surf/snow/skate, funksjonell styrke, kickboxing, yoga, jogger osv, og innenfor hver aktivitet  varierer jeg hele tiden øvelser og kombinasjoner. På den måten utsettes kroppen konstant for ny og uvant belastning, som til tider er av så stor påkjenning at jeg blir..fytti, så støl.. men så blir det resultater av det óg – kroppen blir helhetlig utviklet – ja, riktig FIT, og herdet til å kunne takle det meste. All variasjonen gjør treningen dessuten gøy!

Så mitt tips til de som trener for å bli mest mulig fit er:

Få inn en vane om å trene regelmessig, men glem vanene i treningen!

 

Capoeiraøkten med studentene

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

• Tonet og estetisk vakker kropp
• Myke, men faste (her snakker vi hårfin balansegang) kurver uten «overflødig» fett. Dette fettet opplyser de om at gjerne befinner seg på baksiden av overarmen, magen og lårene (takk for det..).
• Vakkert ansikt
• Kurvene og silhuetten til en virkelig brasiliansk «muse» (les: du må ha utstående bryster og bakende)
• Solbrun hud
• Framstår som sunn

Tanken med å skulle gi flere alternativer til de klassiske kroppsbygging- og fitnesskonkurransene er god – det gir rom for flere typer kropper. Følgende er jo enda mer fantastisk – at vi nå kan måle «lykke» ved å gå igjennom denne listen, og at den til og med er så nøyaktig at vi kan rangere folk etter lykkelighet! Dette er jo revolusjonerende nyheter for mine psykologvenner/-kjæreste. Jeg skal bringe dem nyheten om at de nå på en utrolig lettfattelig måte kan sjekke om hvorvidt pasienten er deprimert, samt måle fremgang av behandlingen!

Jeg antar at de kan måle lykken ved hvordan du framstår fordi det ene fører til det andre. Jeg anser meg selv som over gjennomsnittet lykkelig, jeg elsker trening og for min del bidrar treningen definitivt til min velvære og en «tonet» kropp. Etter å ha trent hele livet og nå gått igjennom listen føler jeg meg dog snytt – for hver gang jeg drar til Norge (men fortsetter å trene) så forsvinner den solbrune huden og hvor i all verden har det blitt av «vakkert ansikt» og «silhuetten til en brasiliansk muse»??

Kanskje jeg er deppet likevel.

Lykkelige kvinner:

Lykkeligst:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Resultatet ser du i neste utgave av Blikk.

Min nye set-up: Rome Details med K2 Virtue bindinger. Det perfekte jibbebrettet for jenter – I’m in love!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis noen spurte meg da jeg var liten om hva jeg skulle bli, så var svaret klart: “vis og bereist”. Om det første har blitt realitet får være en vurderingssak opp til den enkelte, men ‘bereist’ begynner jeg å få kjenne litt på. I voksen alder begynte det med interrail rundt i Europa, mange småreiser til varmen, treningstur til Kina og dykketurer til Egypt. Så la jeg ut på en reise med 2 måneder på Bali, roadtrip langs Australias østkyst, etterfulgt av noen ukers øyhopping i Thailand. Jeg ble glad i Bali og fikk året etter lagt praksisperioden min på 2 måneder til en Idrettshøyskole på øya. Ferdigutdannet var Brasil målet, og jeg endte opp med undervisningsjobb på en Idrettshøyskole i Brasil. 4 måneder der, så var det tilbake til Norge, og vi har kommet til nåtiden.

Om å reise er å leve? Tja, jo..for min del er det vel det. Om å leve er å reise? Definitivt! Livet er konstant endring, erfaring, læring og utvikling, en reise i det indre og ytre. Det kan nok sies å være universelt. Spørsmålet mitt er så – er det ikke nok å reise innvendig og utvikle seg? Bør vi reise så mye fysisk? Det er jo veldig unaturlig for oss som hverken er utstyrt med vinger eller finner. Reiser over lengre perioder har blitt en ekstremt sterk trend og opphav til et hav av reisemagasiner og beundring fra medmennesker. Det virker som at det å reise definere deg. Til en viss grad gjør det sikkert det óg. Jeg har ihvertfall fått uendelig mange verdifulle erfaringer i møte med andre kulturer. Jeg har lært å kommunisere uten et felles språk og å tilpasse meg andres skikker. Jeg har lært meg idretter som nærmest ikke finnes i Norge. Jeg har kjent på å gå meg vill helt alene i ukjente gater i storbyer, for så å møte lokale som gladelig følger meg til rett sted.

Det jeg dog er redd for er at vi reiser unødvendig langt, bare for å reise.. at vi glemmer å utforske nærområdene våre, i en tanke om et langt unna = eksotisk = bedre. I går var jeg for 1. gang på Oslo Skisenter på Grefsen. Dette til tross for at jeg har stått brett i 18 år og bodd i Oslo i 10 av de, stort sett i nærheten av Grefsen. Jeg har stått i Østerrike og Sveits, men jeg har altså aldri tatt trikken et kvarter opp i gaten, for å teste skianlegget. Nå var ikke anlegget fantastisk, jeg kommer til å dra til Tryvann i dag, der de har flere hopp og rails å by på og sosial stolheis framfor skåler… men det kunne jo ha vært en liten uoppdaget perle… Ta Kongsberg Skisenter og Aron-løypa i Drammen – de er morsomme anlegg i nærheten for Oslo-beboere som lett glemmes til fordel for Hemsedal og Hafjell.

Ca et kvarters taxi-tur unna skolen jeg jobber på i Brasil ligger det visstnok en fantastisk idyllisk, liten strand. Hverken jeg eller noen av de 66 studentene vi hadde i år dro dit én gang i løpet av de 4 månedene. Til hverdags ble vi på stranden vi bodde ved, og i ferien dro vi enten til Ipanema 3 timer unna eller til Amazonas en liten flytur unna.

Nå henger min button på kjøleskapet til min feriekjæreste på Grünerløkka. Siden jeg bare har 4 uker i Norge, før jeg skal ut på reisefot igjen, så har jeg nemlig ikke noen egen leilighet med eget kjøleskap å henge den på. Hmm.. så passer vel ordene meg ganske godt – å reise er å leve og for tiden min livsstil, men jeg har et nyttårsforsett: å reise mer i mitt nærområde – enten jeg er i Brasil eller Norge!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hjertet i halsen, stive blikk og sinte miner. Å prate med fremmede i Norge uten å ha noe veldig viktig å si, en god grunn til å ta kontakt, er å be om å bli oppfattet som halvgal. Legger du neste ferie til Brasil vil du se ytterpunktet av det motsatte. Hvis du der ikke sier noe i heisen, eller unngår å hilse til halvkjente på gaten, da skjønner de ingenting. De stiller nemlig absolutt ingen krav til innholdet i samtalen – det er for dem langt flauere å ikke si noe enn å si noe dumt. Det er en behagelig, åpen og varm kultur som vi har mye å lære av.

Så neste gang du møter blikket til en fremmed og lurer på om det er tid for å si noe…  try the brazilian way.  Jeg vil ihvertfall heller bli oppfattet som gal enn å bli gal!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1) Det kommer an på målet ditt! Hvis du vil legge på deg muskelmasse – tren styrke. Hvis du vil bli god på å løpe – løp. Hvis du vil bli fit – dvs bedre alle dine fysisk egenskaper (styrke, utholdenhet, bevegelighet, koordinasjon, muskulær utholdenhet osv), så tren alle! Sistnevnte er optimalt for bedret helse, overskudd i hverdagen, og “å stramme opp” som mange søker. En treningsform som trener alle er CrossFit. For mer info om dette, så trykk på stikkord “CrossFit” og les mine innlegg om treningsformen. CrossFit kan også omfatte aktivitetene som er nevnt nedenunder.

2) Det du synes er gøy! Treningsvaner som ikke er lystbetonte har kortere levetid enn Bolex-klokken din fra Gran Canaria. Det er dessuten så mange aktiviteter å velge mellom at det ikke er noe poeng å kaste bort energi på de kjedelige. Her er dagens utvalgte kinderegg-forslag:

Kampsporten brasiliansk  jiu-jitsu

Du får…

• et avslappet forhold til fysisk nærkontakt og utveksling av svette med fremmede
• fantastisk utholdenhet, styrke, muskulær utholdenhet og bevegelighet
• kropp ala denne ( jiu-jitsu-utøver Kyra Gracie):

Dans

Du får:

• Draget på byen
• Muligheter for vaskebrett
• Og om du forblir singel og uten vaskebrettet kan du fortsatt bli internasjonal kjendis på YouTube: All the single ladies

Tips oss hvis dette innlegget er upassende